torsdag 25. april 2013

problemer med baugen...

...det vil si
problemet lå vel helst
hos padlersken
som ikke visste at baugen var
foran

?

joda, jeg har helt sikkert
fått vite det
mange mange ganger
men 
noe inni meg
sier
at baugen er
bak

og 
jeg er jo 
ei kerring som går motstrøms
så derfor
er det vel helt naturlig
at jeg
tenker
bak
når skipper'n sier
baug

men det var helt feil
og 
det er dette også...


...om det er aldri så behagelig
sitter en ikke å
lufter tærne
ombord i en kajakk

beina må nedi kajakken
og det beste er å sitte så klistra fast
at en gjør en
galant 
eskimo-rulle hvis uhellet skulle være ute
 og 
en tipper rundt

jeg ruller ikke 

jeg ruuuuler ikke heller 

men jeg kommer meg ut av kajakken hvis den plutselig skulle innta opp-ned-posisjon 
og 
jeg overlever...

merk den skjeve horisonten
(på bildet over)
den er nøye planlagt altså

noe annet som også er nøye
om ikke planlagt, så i alle fall 
utvalgt
er den blå åra på bildet nedenfor


jeg har aldri vært stor tilhenger av
stiiiil
i
forbindelse med friluftsaktiviteter 
(jeg med min røde og grønne ullsokk nedi joggeskoa) 

men
 så har jeg blitt 
påvirket

påvirket ?!?

lett påvirkelig
helt tydelig

så nå har jeg selvfølgelig
fått
blå åre
til min blå kajakk

 åra er fin altså
og den er min :)

men at den blå er noe
spesielt
bedre enn den hvite
jeg brukte før...?

næjhh...

men den er blå

og
jeg følte meg bittelitt 
stilig daaah (?)

der jeg plasket avgårde
i blå kajakk
med blå åre
og blå lue
og ett lite øyeblikk
også
blå votter
men de ble altfor varme
så dem havna under ei luke i kajakken (den blå)

heldigvis
 er ikke naturopplevelsen avhengig av stil

heller mer
 det å
være oppmerksom

se - lytte - lukte - høre - padle - føle 

og stil
hjelper definitivt ikke
kjerringa
 å manøvrere kajakken 

i alle fall ikke blå stil

men det ligger kanskje i blå-fargens natur...?

*

jeg knipsa noen få bilder med min iPhone4S
(som har supervanntett beskyttelse)

ikke verdens beste kvalitet
og
 ikke verdens røffeste bilder

men påskeliljene var veldig fine altså
og bål og brent brød va'kke så verst :)

da
 vi bega oss ut i 
skummelt (!?) farvann
hadde jeg mer enn nok
med å
holde meg
i riktig stilling
+
å puste
+
huske på
baug (bak/foran??) og senkekjøl og vind og (hav)strøm

off... puuust

vi starta ved Herøy Kystmuseum




sjur fotograferte med det vanntette
Oplympus Tough

ikke den beste optikken
men bedre enn iPhone 4S 

og det ble iallefall tatt bilder uten at
noe kamera blir ødelagt
av sjøsprøyt 

for sjøsprøyt var der
da skipper-frua ville ut i bølgene...

...men alle de bildene ble sensurert 
pga av altfor mange dråper på linsa






  
på bildene nedenfor var vi utenfor noen holmer der vinden tok mye mer enn innafor
og
der var det bølger høye som...
...en halv meter ?

(sjur er i skrivende stund på havet
 så jeg får ikke rettet opp min eventuelle subjektive følelse av bølgehøyde) 

 ser du baugen her ?

 her er det også saltvann på linsa - jeg er på vei ut mot bølgene

her er jeg bare helt bestemt på å komme ut i bølgene...
og 
vi kom oss ut i dem
og
 det var ganske morsomt
selv om jeg ikke
visste at baugen var foran

:-)

buuhjuuuhuuuu

men det virker som jeg har lært det nå
i løpet av
skrivingen av dette
innlegget

juuhuuuu



(tur 21.04.13)

mandag 22. april 2013

april-øyeblikk ...

ett øyeblikk
ett bittelite sekund
og så er det borte

fikk du det med deg ? 

*

jeg fyker gjennom livet
øyeblikk for øyeblikk for øyeblikk

det gjør vi kanskje alle sammen, mer eller mindre...
noen rusler nok mer enn å fyke daah
og noen går baklengs... 

 uansett

livet svinger avgårde
øyeblikk for øyeblikk

mange øyeblikk
forsvinner bare
uten
at jeg 
observerer de 

- de aller fleste faktisk
tror jeg

(... dette har jeg sikkert skrevet masse om tidligere
jeg har nemlig en lei uvane å gjenta meg selv
mange mange ganger 
 muligens fordi 
jeg har veldig
dårlig hukommelse
reptilhjernen har ikke så stor kapasitet... )

men så hender det at jeg klarer å stoppe opp
og 
observere
øyeblikket
og kanskje beskrive det

da må jeg bare åpne sansene og være...
men før jeg kommer igang med beskrivelsen
er jeg oftest bombardert av 1000 andre tanker...
her har jeg en kjempejobb å gjøre
for å klare
og
lære meg 
og
stresse ned 
med oppmerksomt nærvær, altså

*

det er litt enklere å ta et bilde
av øyeblikket
enn å beskrive det med 
ord 
syns jeg da


nedenfor kommer 50
bittesmå
øyeblikk
fra dager i april

bilder som på én måte beskriver akkurat hvert enkelt øyeblikk,

 ikke øyeblikket 
før
eller øyeblikket 
etter
bare 
akkurat 
dét
øyeblikket

*

først var april fylt av sol og snø og kulde
som førte til aktivitet med kvikklunsj i magen og ski på beina
som igjen forårsaket gnagsår
med de grodde veldig fort og greit heldigvis

(compeed gnagsårplaster er suverent)
  
oppi bakken stod plutselig vårens første hvitveis og jublet
og i hagen tittet krokus fortumlet og kald opp blant visne planterester fra i fjor
fint at noe kan lyse opp i en ellers
trist hage
drivhus er enda ikke på dagsorden... beklager...

(de fleste bildene er tatt med iPhone 4S - den er fin å fange øyeblikk med)


etter dager med sol og blå himmel
var det sikkert på tide med litt nedbør
og varmere dager
selma-hunden tok et deilig bad i en fristende søledam
jeg ble akutt matkunstinspirert av idafrosk på instagram
og måtte selvfølgelig prøve
å lage matkunst
- jeg som hater å lage mat -
og med min utholdenhet og konsentrasjonsevne
kunne jo resultatet aldri
bli "hurra" liksom
men det var faktisk litt fint å lage bilder av mat
fordi
 jeg måtte iallefall stoppe opp
noen øyeblikk
og 
jeg kjente at jeg ble bittelitt rolig av å holde på
og dessuten 
- å spise "kunst" er jo litt spesielt...

(hvis du vil vite hva de forskjellige "kunstverkene" består av, kan du gå inn på maritrakel på instagram)


siste bildet
nede i høyre hjøret
er fra kajakkturen 
sjur og jeg hadde i går
(joda, beina er feilplassert - de skal nedi kajakken etterhvert)

den turen vil jeg lage et eget innlegg om
tror jeg

sjur tok en del bilder
samtidig som han prøvde å instruere meg i kajakkens bevegelse
jeg var ganske sur
og måtte lære for n'te gang
at "baugen" er foran og ikke bak

og jeg er liksom en skipper-frue ?!?

buuhuuuu



tirsdag 9. april 2013

ett steg om gangen...

...sakte sakte
for å komme
meg oppover

bokstavelig talt
og
som menneske

derfor blir det kanskje
litt
overdrevent
mange 

turinnlegg 
her
inne
bloggen min

og slik vil det
forhåpentligvis
fortsette

håper jeg :-) 

Juhuuuu

fysisk aktivitet
er
for meg

medisin

fysisk aktivitet
ute i naturen
er
medisin +

å være under åpen himmel
åpner
øynene mine
og
opplevelsen setter seg
fast
dypt
inne i hjertet et sted
eller
hodet

tur
 regulerer
hele meg

og
sammen med andre ferdigheter
som jeg
holder på å
lære meg

håper jeg å
bli
ja - nettopp mer
robust

*

turen i dag ble bestemt i full fart

etter
den lille turen mot Eitrefjell
søndag
tenkte jeg at 
jeg kanskje skulle prøve å gå
helt til toppen
av Verhaldet

jeg har vært der før
men aldri gått fra parkeringsplassen (300 moh)

så i dag prøvde jeg
sammen med 
Selma-hunden

"jeg får ta 100 meter om gangen," tenkte jeg

så blir turen
til mens vi går...

(mener bildene blir større hvis du klikker på dem)


400 moh
ser såvidt saudehornet der borte

500 moh
 mot snøhornet
mot melshornet 
 mot toppen
selma har tunga på plass

600 moh
såvidt over tregrensa
selma leker gjemsel
 her ser vi såvidt ørstafjorden
 mot volda 
 turfølget :-)
 skuer utover og er fornøyd
men lurer på å snu fordi begge hælene skriker
gnagsår!!!

700 moh +
 selma mediterer
 høyere enn eitrefjell nå

800 moh
 masse ørsta
 tror jeg ser rotevatnet i volda, gitt

900 moh
 kvandalsvatnet m/store- og lisje- tinden + blæja
 saudehornet og nivanemassivet 
 gnagsår - og jeg kjenner at jeg har kropp og føtter m/hæler

1000 moh
feirer med kvikklunsj - høyere enn melshornet nuh...
denne kvikklunsjen er iallefall i fokus
på bekostning av fjella bak ...

1100 moh
bare 106 høydemeter igjen - forseint å snu ?

1206 -toppen
mot saudehornet og vassdalstind med flere
mot blåtinden og skårasalen i allefall - og mange mange flere topper 
for fjellet gjør kroppen spenstig og fjellet gjør sjelen glad :)

 både selma og jeg smiler nå
-litt anstrengt pga gnagsåra...:-)

måtte bare ta bilde på vei ned
nydelig lys

turen var målet - men vi nådde jammen en topp også - bonus :)
...og her er vi veldig slitne
men ganske glade

dagens medisindose
er inntatt

takk-takk :)