selv Selma sukker...

...og dermed

kimer

alarmklokkene

!

Selma har

jo

fått sin daglig lufterunde

og

sin daglige matskål 

og

sin daglige våte-snute-kos

og Selma pleier ikke å sukke

likevel

Selma sukker...

og etter omhyggelig analyse

forstår

jeg

tror jeg

Selma sukker

fordi

hun vil løpe langt av sted 

bort fra regnet kanskje?

nei regn gjør ingenting

hun vil bare så gjerne 
løpe løpe løpe 
fritt

gjerne i regnet

og snuse

masse masse masse

vannmasser fra høstgrå himmel

ingen hindring

Selma sukker

jeg sukker 
og river med meg kameraet

kameraet uten regntrekk

den som intet våger intet vinner

idag vinner Selma
kameraet taper muligens

Selma får krøller på øra i regnet 

kameraet er allerede vått 
det er regndråper overalt
på linsa også

jeg har ingenting å tørke med

tåke - regn - Selma - fjell - natur

tåkefjell 1 

tåkefjell 2 

tåkefjell 3

Selma hviler litt i regn-og-tåkeland

mot sæters

 hvilken vei skal jeg løpe, tenker hun sikkert

vinter på toppene 

det knipses mange bilder av en 
logrende og løpende
Selma 

men en logrende og glad hund 
i sprang gjennom lyngen
er
vanskelig å få skarp på bildene
syns jeg

og jeg begrenser knipsingen når vannet renner

jeg håper bare det beste og putter kameraet tilbake
i 
kiwi-posen

...i dette øyeblikk forstår jeg
at jeg mangler 
endel 
nødvendig
utstyr...;)

og vel tilbake i bilen
prøver en sol
å trenge gjennom
alt det grå 

her var det i alle fall litt grønt


men vannmassene ga likevel ikke opp 


juuhuuuu

tenker Selma

sååå kjekt å få løpe fritt

(ps. sauene er ikke lenger på beite der vi gikk, 
derfor kunne jeg la Selma løpe uten bånd)



:-)


i skrivende nattestund strømmer regnet ned utenfor
jeg undrer meg på om
det ikke blir tomt
snart 

ja, det var bare undring
ikke noe sukk ;)

høythengende og kjempesure...

...og signalrøde

rognebær

- og de funker kjempefint

mot høstens gråe lys -

dumt de henger så høyt oppi trærne

høsten

 er grå og enda mere grå og i sted var ettermiddagslyset 

nesten brunt...

- jeg kommenterte fargen for poden da jeg henta han på trening -

mange, mange varianter av grått :-) ... det er da noe, prøvde jeg oppmuntrende...

tilbake fikk jeg et surt geip....jauuu...

lysforhold og farger om høsten er ikke fjortis-tema -

dagene byr på

hele skalaen av grånyanser og

vannmasser så det holder

rognebærene bryr seg ikke

de er fornøyde 

og beholder fargen

jeg må innrømme at jeg har vært på

klatretur

men jeg mener bestemt at rognebærtrær 

ikke er skapt for klatring

men jeg plukka en haug

med rødt

og putta dem i fryseren 

rød frost 1

rød frost 2

rognebæra har godt av litt frost hvis de skal brukes til

matlaging... 

jeg tror jeg tenkte å lage rognebærgelé

selv om jeg var svært skeptisk

(- antikokken snakket til meg - antikokken er meg -)

så ble det slik likevel

på 1 - 2 - 3

det var enkelt altså!

fikk tips om å bruke eple også, så da var det bare å

stikke ut og plukke i henge-hagen

dobbelt så mye bær som vann pluss noen epler

småkoke i 45 minutt

sil gjennom glasshåndkle til alt er silt

dette putter du tilbake i gryta (væska altså)

tilsett sukker til passe søtt - jeg brukte lite

- i noen oppskrifter står det like mye sukker som avsilt væske -

la småkoke i 15 minutt

hell over på glass mens væska er varm og sett på lokk

sett glassa ut (!) til avkjøling

safta var blitt gelé i løpet av 2 - 3 timer og

da var glassa såpass kalde at de kunne 

settes i kjøleskapet

hola :-)

rognebær kan settes i krystall-glass

og de kan settes i gamle melkeflasker

like røde og struttende uansett

og jeg måtte bare ta flere bilder

(klikk på bildene og de blir større)

 rognebærhjertet er Jill sin idé :)

anbefaler å nyte bloggen hennes

det er bare å klikke på navnet hennes :)

 så fins det litt farge i alt dette grå

likevel

bare se opp i rogne-treet

og med sukker blir også

rognebær deilig

og uten sukker er

det bare å spre bærene rundt seg

så vinner de kampen om oppmerksomheten :)

juhuuu :-)

den der genseren, du veit...

...og hvis du ikke veit

kan jeg 

fortelle deg om den...

:-)

for selv om jeg tenkte at jeg ikke ville hive meg på

noen som helst slags 

"hysterisk" strikkebølge

måtte jeg bare snuse litt mer på denne

"Skappel-genseren" 

etter at

jeg hadde lest om den

inne på bloggen til

Lone

store pinner

 og

mykt garn

fristet

i dag har

mandagstema 

på Helenes blogg

mykt og soft 

som tema

og jeg syns det passer å

vise deg

verdens mykeste, deiligste

og enkleste

genser

sikkert ikke den vakreste,

men

utrolig deilig

som å ha på seg fjær

skriver Lone, og jeg er helt enig!

her ser du meg med min

 myke genser

den har den egenskapen at den utvider

seg i alle retninger :)

da jeg brukte den til

epleinnhøsting

ble den særdeles lang foran...

men den er fortsatt like myk

og da jeg fristet Rakel-datter

med min myke kjole-genser

og spurte om hun også ville ha

sa hun bare jaaaaaaa!:)

derfor holder jeg på å strikke

enda en

fargen er militærgrønn, men det vises ikke så

godt på bildene

men jeg håper du 

kan få en

følelse

av mykhet

og

softhet

når du ser på bildene :-)

( bruker 2 sorter garn samtidig: sandnes silk mohair og sandnes mini alpakka)

jeg må være ganske flittig med

pinnene

nå

for 

til helga skal

vi besøke 

Rakel i Oslo

og da

gleder

jeg meg

til

å gi henne

en god klemmmm

og denne

genseren:)

juhuuuu:)

....og til

jul vurderer jeg

å strikke en

rød:)