saudehornet rett opp - uten sau i sikte...

... og uten stoppeklokke

men

med grisefakter (?)

og

ganske rett opp

det må en 

hvis en vil til topps

for det går ingen flat sti til saudehorn-toppen

derfor

oppover oppover oppover

men

 klokka kan vi godt legge igjen hjemme...

fjellet løper ikke fra oss :0)

  selma tror helt ærlig at hun er gris

det tror i alle fall matmor at selma tror

og med et gjørmebad som dette

er ikke matmor i tvil i det hele tatt

sukk - selma...

 matpause - #happymaning - selvutløser

i dette skaret

kan vi velge;

å ta til høyre bort til vallahornet

eller

å ta til venstre opp på saudehornet

vi hadde bestemt oss

allerede fra start

og skiftet ikke mening

500 høydemeter til skulle vi klare :-)

 selma har "gått av seg" mesteparten av gjørma...

begynner å ligne en hund

 toppen - 1303 moh og det kjennes helt ålreit :-)

 utsikt som jeg egentlig aldri kan få nok av - tror jeg

etter topp og glede og kulde og utsikt

er det tid for

tur nedover nedover nedover

en siste titt på saudehornet gjennom høstgress 

selma er furten fordi matmor kaller henne en gris
og ingen unnskyldning når fram til henne
derfor
prøvde matmor å moderere 
grisepåstanden
til prinsesse med grisefakter

men det funka dårlig

heldigvis
glemmer selma fort

dagen derpå var både
fjelltopp
og griseri
ute av hennes hukommelse

juhuuuu

og nye topper og gytjebad dukker stadig opp...

bursdagsfeiring i de sunnmørske alper ...

ja
 for fjellet er en flott plass å ha bursdagsfest

hele dagen lang

siden kari (50 år) faktisk er glad i

fjell og tur

tenkte jeg at

litt sunnmørsalpeterreng

kunne være fint
å få i gave

og det syns hun også

:-)

og 

turer ble det

når
finalen skulle settes

var det veldig

veldig
veldig

veldig

utrolig

deilig

å 
oppleve 

nydelig vær

nærmest sommer-sol-vær

og
dette å bare kunne gå rett ut døra
 og oppover...

jeg elsker denne turen

og
jeg skulle prøve

å overføre

min

glede 

til 

rett-ut-og-opp

til kari

derfor ble det

nivane (ca 1000 moh)

vardehornet (1009 moh)

vasskoppen (544 moh)

skorgedalen

og
 hjem igjen...

for 
ikke å hive oss ut i

naturen
og oppoverbakkene

og
 pese altfor mye...

(vi er da tross alt damer i en alder

der vi ønsker å nyte...
men pesing var likevel ikke til å unngå ...)

...altså, for ikke å gjøre oppstigningen for brutal

brukte vi "100-meters regelen"

dvs

pause for hver 100 høydemeter

vi skulle opp til
ca 1000 moh

og

vi starta på

ca 40 moh

pictures...

ved 350 moh ligger det ei "hvilebjørk" over stien 

bjørka roper "pause her"

så da blir det slik

og
vi droppa derfor pause på 400 moh

 bare å rope hurra her - første delmål :-)

 her er vi oppe på nivane-massivet som består av flere topper

fantastisk utsikt og endelig litt flatt

 selma og et hav av fjell

kari på vardehornet
(heidskredhornet stuper ned der bak)

det er bratt ned til vasskoppen her

og for kari som er høyderedd

er det rimelig heftig å sitte der ved varden

selv om hun ser helt avslappet ut...

vi har ikke høydeskrekk...

her - i denne idyllen - slappet vi av lenge

vi bare tok inn alt det denne naturen kan gi oss

fantastisk oase på denne siden av fjellet...

utsikt fra rasteplassen

leitesteinen er passert
vi er på god vei tilbake til 40 moh

tenk at vi skulle få en sånn 
nydelig dag
med sommervarme i september

tusen takk

kari ruuuler
ørsta ruuler 
livet
er 
her 
og 
nå