og vi rasket oppover isen...

i Skorgeelva

litt artig å ta en annen vei

enn den vi vanligvis

tar når

vi skal opp i

Dalen

Skorgeelva var ganske isbelagt

bare noen

åpninger her og der

vann er litt vakkert i fryst tilstand da

 

det var ganske glatt oppover

isen

 men vi juksa litt

og gikk helt i

grenselandet mellom

iselva og land

nok av trestammer å klamre seg til

og endel mose(!) og lyng

selma var også med

ho trives definitiv best med lyng under beina

jeg er veldig svak for vinterlyset 

må vel være noe helsebringende i det også

håper jeg

beste kjæresten i hele verden og selma

 10. desember og veldig lite snø oppover

 endelig oppe - og endelig kan selma bade !

og endelig kan jeg nyte bål og kaffe

 og med disse to og dette er suksessen garantert

jeg forakter vel ikke en svidd mårpølse fra ringdal heller

  

små detaljer - isdans ?

 lyset - blåtimen

og selma var enig med oss om at isturen var

veldig bra for kropp og sjel

:-)

lykken er...

dorullnisser i hver en krok...

store undrende øyne

som titter 

opp

røde, lilla, hvite

med dorullkropp

hvem skulle tro

at ruller fra do

kunne sjarmere 

og gi koselig

førjulsro

 

tenk at noen kan rope og mene:

at dorullnissene er uhygeniske

ja rett og slett urene

jeg velger å

ikke bry meg med dette

la dorullnissen leve

hør dorullnissen prøver å være din venn

den visker

- nyt førjulstiden og slutt å streve

 

  

 

desember er litt mørk og kald nå

men det hjelper å se på disse små

god helg til alle der ute

:-)

utsikt fra Molde

jeg satt i bilen og venta

på

å få kjøre 

ombord i ferga

fra Molde til Vestnes

i blåtimen

 i et lite øyeblikk

da ingen biler

kunne ødelegge

utsikten

fikk jeg knipset 

dette med 

iPhonen

i passasjersetet lå kameraet

men det rakk jeg jo

ikke å

gripe tak i

før jeg måtte kjøre ombord i ferga

                                                                           

trygt (!) ombord måtte jeg bare knipse noen

stemningsbilder

men med makrolinse (!)

ble jo ikke resultatet

optimalt

planen hadde jo vært å knipse

de nære ting...

...dermed kom jeg

på disse strofene

av Arne Paascke-Aasen

for å være helt ærlig

trodde jeg vel ikke at jeg ville

bruke disse linjene

i et innlegg

fordi

jeg klarer ikke

å lese strofene uten

å tenke på

melodien

og 

melodien gir

meg 

"den følelsen"

(-husker du-)

:-)

 Du syns dine dager 

er usle og grå.

Hva er det du søker?

Hva venter du på?

Når aldri du unner deg rast eller ro,

kan ingenting vokse og intet gro.

Gå inn i din stue,

hvor liten den er,

så rommer den noe

ditt hjerte har kjær.

På ropet i skogen skal ingen få svar.

Finn vegen tilbake til det du har.

Den lykken du søker

bak blånende fjell,

kan hende du alltid

har eiet den selv.

Du skal ikke jage i hvileløs ring,  

men lære deg elske de nære ting.

  

men egentlig er det jo ganske fint

som dikt

uten melodien

og elske de nære ting

syns jeg er fint

både i blåtimen

og i førjulstiden

ja hele tiden

egentlig

:-)