mandag 10. september 2012

forandring...det kan være farli' det...

forandring fryder mange ganger...

når noe jeg er luta lei av
endelig har blitt bedre 
er det helt ålreit
med forandring

- når båten har blitt pussa opp
- når bilen har blitt reparert
- når buksa endelig er lappa 
- når samme buksa endelig passer
- og når jeg har blitt en bittelitt bedre gartner

da føles forandringen ålreit

og hvis sola skinner i samme øyeblikk
er det en fryd

når forandringen 
er et faktum
kan forandringen i seg selv
føles 
veldig god

men 
før forandring 
inntreffer

må det gjerne handling til

- handling
- aksjon

en  tilstandsendring trenger tid

masse tid og krefter


ofte er det ikke bare overflateforandring som trengs heller

går jeg bittelitt under overflaten 
er det jo minst like vanskelig å
gjøre noe med
innsiden...

sjel og sinn

jeg har prøvd 

jeg har prøvd i lang tid

 jeg har prøvd i mange år faktisk

og det å klare og gjennomføre en forandring

har vært
vanskelig og krevende
og
kjempeskummelt 

jeg befinner meg egentlig midt oppi
denne forandringen
med hele meg
akkurat nå

og dette er en forandring som ikke umiddelbart 
fryder 
i det hele tatt

ikke fryder den meg
og
de jeg bor sammen med må tåle masse!

forandringene går mye ut på å
gi slipp på en slags kontroll
og våge å slippe taket i gamle
og dårlige strategier

jeg må nesten overgi meg
på en måte 

det er vanskelig det

og jeg er ofte 
kjemperedd

det er så fristende å løpe tilbake
til mine gamle, "trygge" nødløsninger...

akkurat dette er så rart og uforståelig at jeg 
nesten ikke forstår det selv engang

men i alle fall

forandring 
kan være 
helt 
uutholdelig

og fristelsen
til å 
gi opp er overhengende

(kanskje enda større enn den fristelsen en
 melkesjokolade utgjør for en
som prøver å gå ned i vekt...?)

men jeg
har bestemt meg

og 
med gode hjelpere

skal forandringen
gjennomføres

og av og til underveis i min
egen forandring
kan det være
helt ålreit
å ikke
foreta seg så mye annet
enn noe helt
ufarlig
og 
lite utfordende

som bare å gå en liten søndagstur opp i Ura
med 
Selma, kjæresten og høsten


Selma og matmor









bare en helt vanlig søndag oppi Ura - underveis


 en sopp på svai
-
og den skal bare vite
at den ikke er aleine

på svai
men underveis
til en forandring
- det er utfordringen

juhuuu:)









12 kommentarer:

  1. Og uansett om det ikkje e alt ej forstår inn i min mammas hode so he du noken veldi gode poeng, som fu e veldi flink å formidle med gode og enkle ord :)

    SvarSlett
    Svar
    1. tusen takk jenta mi <3 ... bra du syns det var enkelt formidlet;) Kan fort bli komplisert sånne tema... godklemM til deg <3

      Slett
  2. Ja hvordan var vi egentlig i starten før alle begynte å forme oss og vi mista litt oss selv,
    det er derfor jeg liker disse stille krokene min gode Rakel, der jeg iallefall finner meg selv, bak en stein eller et fjell, opp på et fjell eller på vei opp et fjell:)))på vei ned igjen har jeg nesten alltid funnet meg selv:)))

    Men en må liksom finne seg selv mange ganger :))

    Tenk alle vi har møtt som har formet oss, og kanskje det er slik at vi møter folk for en grunn. Noen ganger ikke:)
    Gode tanker å reflektere over min gode:))) Håper vi får oss en høsttur sammen så vi kan reflektere over veiene sammen:))

    Fin kveld til deg :))) klem:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk for gode ord, Jill<3 :))

      Ja, jeg tror jeg må finne meg selv mange mange ganger, og jeg må sakte men sikkert venne meg til den "nye" Marit jeg finner også:) Det er så rart å oppleve at dette er vanskelig, for helt logisk - med hodet mitt - er jo det meste svært enkelt og selvsagt og ikke minst fornuftig - men når jeg skal gå 'derifra' til 'dit' - blir den veien bare farlig og vanskelig....

      Men jeg er så glad for at jeg har tatt grep og er underveis.... og idet jeg er underveis håper også jeg at vi kan få til en refleksjonstur sammen i høst:) Snøen kommer ikke før veslejulaften, har jeg hørt:)) Tror en tur ville vært veldig bra:)
      Kanskje ut mot havet ....:)

      God og takknemmelig klem <3

      Slett
    2. Forandringer som varer kjennes alltid veldig godt på kroppen på flere måter....vi må bare forsette...hvor skal vi ellers gå Marit Rakel:))))


      Tur -det er noe jeg gleder meg veldig til - rett et lyspunkt i framtiden:))

      Beste klemmen:))

      Slett
    3. Tusen takk!
      JA, tur er bra!! Omstendighetene innbyr ikke til de store tur-opplevelsene akkurat nå.... ble plutselig så masse annet hverdagslig:) Men nå går det virkelig i riktig retning:D Og jeg går bare og gliser:)

      Skal du til vidda igjen? Smask til deg og nyt dagene <3

      Slett
  3. Hm..spennende og skremmende med forandring. De sier den fryder ;-)
    Lykke til. Jeg tror det blir fint!

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk:)

      Jeg håper og tror det blir fint ;) Gleder meg til å stå på forandringens topp og rope ut: "I did it !!! :)"

      Slett
  4. Stå på!!
    Jeg skjønner hva du mener...prøver selv¨å slutte å røyke - en forandring som nesten ikke er til å holde ut nå i begynnelsen! Men etterhvert skal det bli helt topp:)

    Flott soppbilde! En gammel steinsopp som har en ny steinsopp som vikaer ut av hatten! Det har jeg aldri sett før:)
    Ha en fin dag!
    Heleneklem

    SvarSlett
    Svar
    1. Jada!:) Her smiler dagene til meg, og midt i forandringen opplever jeg en deilig styrke! Det rare er at jeg går rundt å smiler hele tiden! Og denne smilingen gjør at ikke det negative setter seg;)
      Fantastisk og sant, selv om det høres rart ut:)

      Håper du klarer røykeslutten... for hver dag du klarer å holde opp, er du en dag lenger unna:) Og det kan kanskje hjelp å unne seg selv noe annet godt - innimellom, eller av og til. Jeg nyter nøtter og mørk sjokolade....mmmmmm!!

      God høst til deg, selv om jeg forstår dere har sommer på din kant av landet:) Nyt den!!

      Slett