ikke akkurat en Skappel...

men fasongen kan kanskje minne om

et

sånt Skappel-telt

:-)

høst-genseren ble til for 

omtrent fire år siden

jeg

kjøpte

en haug med

ullnøster 

i forskjellige

farger

tror faktisk nøstene lå i en restekurv på

Nille

ullgarnet ble liggende leeenge

hjemme hos meg før jeg fikk en

strikke-idé

og da idéen

endelig

var blitt genser

tok det laaang tid før jeg turte

å bruke kreasjonen :)

kjæresten min

syns den var

litt for spesiell...;)

men 

da jeg skulle på

Modum (bad)

en tur

fant jeg 

situasjonene akkurat passende

til å våge

å ta den på

juuhuuuu :)

og dermed

falt 

superlativene rundt meg

og det var jo hyggelig

:)

og selv om kjæresten rynker på

nesen

bruker jeg den

gjerne

spesielt nå om høsten

syns den har sånn fine høstfarger

men jeg tror kanskje det er en sånn type

farge-genser som du 

enten 

elsker

eller 

hater

:-)

mønsteret er kjempe-enkelt

og egner seg 

perfekt på rundpinne

da alle pinnene skal strikkes rett

og resultatet skal være glattstrikk

da jeg skulle ta bilder av

genseren i dag

fant jeg lite

høstfarger i hagen

veldig rart 

sååå masse grønne blad midt i høsten

i min hage

 i min hage uten gartner

jaja...

det er jaffall høst :)

nyt den akkurat slik du syns er best:)

midt oppi forandringen og litt til....

...og noe sier meg

liksom at dette 

er en m-dag

:-)

ny mandag

ny måned

nye muligheter

m for må gripe dagen liksom ? :)

tja.. dette surret bare litt rundt oppi 

hodet da jeg våknet

av romstering nede på kjøkkenet

i dag morges

jeg hadde sovet lenger enn minstemann...?!

ikke rart det 

begynte å surre

må må må

mammaer skal da ikke sove lenger enn barna?!?

uffda

men jeg spratt selvfølgelig opp pga av denne

må-følelsen

jeg løp ned på kjøkkenet for å si god morgen,

i en altfor lystig tone

men jeg kunne vel egentlig latt det være

forsto jeg...

husets yngste
(på snart 15)

klarer seg egentlig mye bedre uten 'mase-mora' 

med klissete kjærlighetserklæringer

om morgenen

bare synd at mora innbiller seg at hennes tilstedeværelse er uunnværlig

sukk

her kan jeg muligens trenge noen må-råd ? :)

men når jeg nå først var oppe kunne jeg jo

likegodt

fortsette

fridag, 
til tross

denne uka fikk altså en brå må-start

men en 

rolig fortsettelse

men likevel med må i bakhodet

 dermed fant jeg fram foto-apparatet

og begynte å knipse

min første oktober-må-mandag:)

oppmerksomt nærvær i en merkelig form :)

min mandagsmorgen :)

(klikke på bildene hvis du vil se de i større format)

 frokost og 'god morgen Norge' på TV 

merk frokosten :) 
typisk mandagsmorgenmager frokost :)

 men det er innslag av 

m&m hvis du ser godt etter...

rester etter helga som vil forsvinne ganske snart
mmm :)

så en liten titt ut på høsten

høsten er som i går

skiftende 

sol og sky og regn

grønt og gult og oransje

har ikke helt funnet ut av det...

se på lavendelen da

den er jo fin jo

jeg har liksom stengt hagen etter sommeren

og noen planter blomstrer forgjeves...

må vel skrive en liten handleliste kanskje

langsomt langsomt langsomt

...etterhvert

strikke litt på enda en Skappel-genser

fantastisk enkel genser å strikke :)

anbefales!

mandagsmorgenen

ble

riktig fin den

tross brå start og

masse

må-følelse

og hvis noen lurer på denne forandringen

som jeg skrev om 

her

så har jeg tatt steget ut

i denne 'farlige'

tilstanden

og midt oppi forandringen

er det faktisk

ikke så

fryktelig farlig

å være likevel

det er hardt arbeid

men

det er

ganske fantastisk å kjenne så

sterkt

å være positivt underveis

juhuuuu :)

og det takket være

ROBUST

  

foto-shoot i alpakka-telt...

 ...på Oslos hvite fjell

nede i Bjørvika

ligger 

et hvitt fjell i vannkanten

eller er det en kantete

isbre 

som har kalvet?

for det ligger 

da vitterlig

en 

liten is-holme

noen meter unna

dette store hvite fjellet

som heter

operaen

vi tok oss en tur til dette

hvite fjellet

om det var av snø eller is eller noe annet

betydde ikke så mye

materialet var hardt - linjene var rette

likevel skeive

fascinerende

vi tittet litt hit og litt dit

så satte vi i gang...

med pappa/ektemann bak kameraet

og

Skappel-telt i lyserosa og militærgrønt

vimsende foran :)

(små bilder blir store ved å klikke på dem)

se den søte lille flytende isbreen - der bak

  dette fjellet var slett ikke verst altså

deilig å bare ligge sånn

lukke øynene

oppmerksomt nærværende

og Skappel-telta er myke og varme

nesten kombinert

sovepose og telt

vet du hvor høyt dette fjellet er, Rakel? 

måke-Per overvar hele

forestillingen

uten å bli særlig

henrykt

men vi syns dette var et helt

passelig fjell

å utforske

en Oslo-søndag i september

og fotografen klaget ikke han heller;)

juuhuuuu

Oslo i hvitt...

...datter i grønt

og 

minner i mange farger :)

- vi måtte bare ta en mimrerunde da vi var

på besøk hos Rakel i helgen

her bodde Rakel til hun var 15 måneder :)

det var så lytt i dette huset at vi kunne høre naboen skjære brød :)

- tenk at Rakel har gått forbi huset på vei til jobb flere ganger

 uten å ha visst at hun sov bakom den rullegardina der -

 under et veldig gammelt tre i parken ved

Diakonhjemmets sykehus

- det regnet, og vi visste at sola skinte i Ørsta

men det var uvesentlig akkurat denne dagen -

Diakonhjemmets sykehus står på CV'en til store deler av

familien vår

flere generasjoner altså

og nå jobber Rakel der

innimellom studiene

ikke mangel på fantasi, tror jeg

--> fin arbeidsplass :)

...og etter mange historier og "obligatorisk" runde rundt

hele området

 måtte bare mora dra med seg

datter til 

Skappel-telt-foto-shoot 

i

Vigelandsparken

-klikke på bildene så blir de større-

  

og hvis noen fremdeles er usikker på hva et Skappel-telt er,

er det bare å legge igjen ? i kommentarfeltet:)

- eller kanskje lese her :)

så godt å se Rakel igjen 

  

 og sist vi stod her sammen

hadde Rakel akkurat blitt storesøster

hun hadde rosa boblejakke og stripete lue

hun var 15 østlandske måneder

og skulle straks bli nordvestlending

og sinnataggen var akkurat like sur dengang da som i dag

selv om han tilogmed fikk et kyss

og Rakel er akkurat like blid som dengang da:)

*

så bar det nedover

Bogstadveien

der vi sikkert har gått mange mil i 

allslags vær

i tidligere tider

nå tok vi heller en tur på kafé

det vil si

det var fullt overalt

men vi fant oss ei stripe

nærmest godsakene

inne på noe som het BIT

helt utmerket

sa mor og datter

far var usikker

gulrotkake med nøtter og sikkert masse sjokolade.

Måtte spises med fingrene da stedet ikke hadde bestikk ;)

mimrerunden gikk også gjennom

slottsparken

og etter flere timer havnet vi her

og her var det masse ledig plass...

tross Oslo maraton og en haug med mennesker

og jeg måtte bare kjøpe noe som kunne varme

kalde fingre :)

 og mat på fat ble det også,

 siden ingen skulle måtte lage middag :)

og det gjorde ingenting at Oslo-himmelen

var hvit og våt

det ble desto mere farger langs veiene vi gikk:)

neste blogginnlegg

byr på mere

Skappel-telt 

pluss et signalbygg (!)

juhuuu