det er ingen skam å snu...

men du og du så 

utrooolig

kjedelig

:-(

nedtur
den følelsen liksom

og det på grunn av litt mangelende evne til å beregne egne prestasjoner
noe mangelfulle ferdigheter
og

dårlig utstyr 

 på vei mot ytre standalsætra - ikke så mye sol og blå himmel som vi var lovet, men grei temperatur

 mor sjekker kartet - det gjøres hvert 5 minutt (!) da vi aldri har vært i området tidligere

veldig fornøyd og ved godt mot - toppen er målet
neida - turen er målet, egentlig
men jeg kan ikke nekte for at jeg er i topp-modus

rakel sofie ved ytre standalsætra
hjørundfjorden ligger laaangt der nede

 storkopptindane (lett venstre) - og bakom der ligger målet vårt - romedalstinden 1295 moh

 tre bæææ'er tramper over brua - trollet sover

 T'er er røde og fine og viser vei - takk

 vi skal oppover mot pinaklene og så til venstre - tror kartleseren

  oppover og oppover
 bratt er det og sti og merking er borte
til slutt må vi bare gi opp..
det er for mye snø og det er for bratt
 og vi har bare joggesko på beina(!)

 vi kan bare se mot målet - 350 høydemeter lenger opp - vi tror dette er toppen, men vi skal ikke påstå noe...

- snuoperasjonen -

vi er ganske tause
under
nedturen

filler'n også
jeg skal aldri mer gå uten skikkelige sko
og jeg skal alltid ha med
stegjern og isøks i sekken
bare sånn i tilfelle

alltid

lover jeg meg selv

"skal vi finne et annet fjell?" 
spør jeg forsiktig
sånn et stykke lenger ned i dalen

rakel sofie er umiddelbart
positiv
til forslaget

og ganske fort stiger
entusiasmen
og vi bestemmer oss
for å prøve
fjellet vi har sett såååå mange ganger 
på vei fra 
solavågen til festøya

festøykollen eller romestrandhornet
som barstadvikerne kaller det

nytt mål og nytt freidig mot

  tjohei hvor det går 
oppover og oppover

 sjå ho no - rimelig høy på pæra - romestrandhornet kan ikke være vanskelig å bestige vel - her full kontakt 

 jo nærmere toppen vi kommer desto mer tåke legger seg rundt oss...

 ... og når vi endelig står ved toppvarden og skal skue vidt utover land
kan vi ikke se mer enn noen meter foran oss
tåke på alle kanter
snakk om lykkedag
men vi fikk en topp - en helt ny en - for oss da 
romestrandhornet 911 moh
(vi starta på 200 moh)

 i tåkeland under stor himmel

bare glede og spore på denne nedturen
og tåka holder seg rundt toppen 
av romestrandhornet

og snart ligger barstadvika like under oss 
og vi kan gripe øyeblikket
og bare nyte

nyte en vakkert utsikt
nyte at vi turte å snu... skammen er svelget :-)
nyte at vi orket en annen fjelltopp
nyte alt naturen gir oss

tusen takk for en fantastisk dag 
rakel sofie
du er min beste turvenn
og verdens vakreste datter - selvfølgelig :)

juhuuuuu <3