Festøykollen - topptur med by- , fjell- og hav-utsikt...

...tenk at jeg skulle få "guide" sjur på en fjelltur

jeg mener

det er jo ikke så mange fjell her i området jeg har vært på

som ikke sjur har vært på

men det fins noen der ute...

festøykollen 

eller romestrandhornet,

som det står på skiltene oppover langs stien,

er et sånt fjell

jeg har vært der én gang før i null sikt og masse tåke 

første oktoberdag ga oss muligheten til

å tråkke dette fjellet

i perfekt turvær

vi kjørte til vollane uti barstadvika 

og der

fant vi faktisk skilting til fjellet

men

der nede ved veien

står det festøykollen på skiltet

- mulig de ikke er helt enige om navnet...

for å komme opp på fjellet må skogen forseres

kjempefin sti hele veien

og sjur leder an

denne guidinga mi tror jeg bare ble en flau bløff... :O|

- er de bærene forresten bringebær?

i oktober liksom?? ;)

 over skogen og med fjellet i sikte - herlig stor himmel her oppe

jeg har iallefall kartet i hånden - bare sånn i tilfelle

 jeg fikk helt dilla på disse røde bladene til rypebærene

2 glis på toppen 911 moh... vi starta ved 100 moh

 i pur glede må selma få en skikkelig kos 

selma er ikke helt sikker på om hun er begeistret eller ikke

jeg trodde fjellet skulle føre meg inn i ro og balanse

for sånn tror jeg nok fjellet kan virke på mennesker

likevel

 av og til skjer det noe jeg ikke helt begriper

og så begynner jeg

å hoppe...

  utsikt mot fjell (bla Jønshornet) mot havet og mot ålesund

360 grader med masse utsikt

  bittelitt kaldt etterhvert, men sjur var veldig fornøyd med dette fjellet

 så rusler vi ned igjen med høsten rundt oss på alle kanter

- en tur jeg kan anbefale

- en tur som ikke er særlig bratt

- en tur som er omtrent 3 km til toppen

og

 på denne toppen får du valuta for hver eneste meter du har gått

iallefall hvis det er høy blå himmel

dette bildet tok jeg fra bilen på vei hjem

se, så stille og fint det er inn breisundet

dermed ble en ny tanke født

og en annen type tur

begynte å ta form

i hjertet

... hører du havet rope?

det er ingen skam å snu...

men du og du så 

utrooolig

kjedelig

:-(

nedtur
den følelsen liksom

og det på grunn av litt mangelende evne til å beregne egne prestasjoner
noe mangelfulle ferdigheter
og

dårlig utstyr 

 på vei mot ytre standalsætra - ikke så mye sol og blå himmel som vi var lovet, men grei temperatur

 mor sjekker kartet - det gjøres hvert 5 minutt (!) da vi aldri har vært i området tidligere

veldig fornøyd og ved godt mot - toppen er målet
neida - turen er målet, egentlig
men jeg kan ikke nekte for at jeg er i topp-modus

rakel sofie ved ytre standalsætra
hjørundfjorden ligger laaangt der nede

 storkopptindane (lett venstre) - og bakom der ligger målet vårt - romedalstinden 1295 moh

 tre bæææ'er tramper over brua - trollet sover

 T'er er røde og fine og viser vei - takk

 vi skal oppover mot pinaklene og så til venstre - tror kartleseren

  oppover og oppover
 bratt er det og sti og merking er borte
til slutt må vi bare gi opp..
det er for mye snø og det er for bratt
 og vi har bare joggesko på beina(!)

 vi kan bare se mot målet - 350 høydemeter lenger opp - vi tror dette er toppen, men vi skal ikke påstå noe...

- snuoperasjonen -

vi er ganske tause
under
nedturen

filler'n også
jeg skal aldri mer gå uten skikkelige sko
og jeg skal alltid ha med
stegjern og isøks i sekken
bare sånn i tilfelle

alltid

lover jeg meg selv

"skal vi finne et annet fjell?" 
spør jeg forsiktig
sånn et stykke lenger ned i dalen

rakel sofie er umiddelbart
positiv
til forslaget

og ganske fort stiger
entusiasmen
og vi bestemmer oss
for å prøve
fjellet vi har sett såååå mange ganger 
på vei fra 
solavågen til festøya

festøykollen eller romestrandhornet
som barstadvikerne kaller det

nytt mål og nytt freidig mot

  tjohei hvor det går 
oppover og oppover

 sjå ho no - rimelig høy på pæra - romestrandhornet kan ikke være vanskelig å bestige vel - her full kontakt 

 jo nærmere toppen vi kommer desto mer tåke legger seg rundt oss...

 ... og når vi endelig står ved toppvarden og skal skue vidt utover land
kan vi ikke se mer enn noen meter foran oss
tåke på alle kanter
snakk om lykkedag
men vi fikk en topp - en helt ny en - for oss da 
romestrandhornet 911 moh
(vi starta på 200 moh)

 i tåkeland under stor himmel

bare glede og spore på denne nedturen
og tåka holder seg rundt toppen 
av romestrandhornet

og snart ligger barstadvika like under oss 
og vi kan gripe øyeblikket
og bare nyte

nyte en vakkert utsikt
nyte at vi turte å snu... skammen er svelget :-)
nyte at vi orket en annen fjelltopp
nyte alt naturen gir oss

tusen takk for en fantastisk dag 
rakel sofie
du er min beste turvenn
og verdens vakreste datter - selvfølgelig :)

juhuuuuu <3