Viser innlegg med etiketten vår. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten vår. Vis alle innlegg

fredag 3. mai 2013

drivhus uten driv....

... ja faktisk ute av drift...

*

i fjor tenkte jeg
at 
neste år
da...

da altså
skal jeg starte sesongen kjempetidlig
- i mars seinest

sånn at både 
agurker og tomater
skal ha en sjanse til å
bli modne før
frosten får tatt dem

akkurat det skjedde jo i fjor


drivhussesongen kom nemlig ikke igang før etter 20. mai hos oss 
vi kjøpte ikke drivhuset før...

men nå står det jo der nedi hagen
og 
jeg har tydelig sett at det har lengtet etter frø og planter

etter liv altså

sukk

ja, jeg har sukket både høyt og lavt
og 
lurt på hvor 
lysten til å gå ned i plantehuset har gjort av seg
er 
det bare den seige vinteren som har tatt knekken på
frøinspirasjonen min

eller kanskje den egentlig aldri har vært der

kanskje jeg bare har latet som

kanskje

 kom 1. mai 2013

kampdagen

og det var snø i lufta
og
 jeg tenkte at jeg iallefall hadde én ting å kjempe for

og det var å få disse frøene
som lå i pakkene
sine
ned i jord

*

jeg varmet forsiktig opp ved kjøkkenbenken
jeg hadde nemlig kjøpt noen sånne 
komprimerte jord-greier
som bare skulle settes i vann
og vips
så ble den en passelig jordklump m/hull til å putte frø nedi

 slik så disse jordklumpene ut etter vanninntak - flagget er bare med for å gi kraft & styrke

 4 sorter frø - guri, hvor det skal blomstre i heimen etterhvert 
bildet til høyre viser et provisorisk drivhus (plastfolie - simsalabim) og dette satte jeg oppå radioen for at frøene skal får litt musikk til spiringen

= fornøyde planter

lett oppvarming
skal vel etterfølges av skikkelig innsats

sukk
sukk


 det var ikke akkurat rydda opp etter fjoråret, og nissene på bordet satt bare og lo... av meg?

 jeg var bare skeptisk og ikke særlig blid eller fornøyd

men så kom jeg plutselig på mindfulness-appen på iPhonen


 15 minutt veiledet meditasjon for å finne styrken inne meg selv
slik at jeg kunne gjøre det jeg skulle

plante frø

akkurat som det skulle være så utrolig besværlig
men det var nettopp det
det var

derfor
 satte jeg meg på stabelen av blomsterjordsekker
og trykket
"start"

litt høy meditasjonspuls muligens - vanskelig å finne ro

om
 det var 15 minutts meditasjon eller om det bare var fornuften som tok meg
vet jeg ikke 
men jeg fikk gjort det jeg skulle...

disse skal fylles etterhvert - når det har kommet spirer - mange spirer

 lecakuler og jord i fargerike baljer

 litt kunst(?) i drivhuset gir sikkert den rette blomstringsatmosfæren


  

klok
etter fjorårets erfaring
sådde jeg ikke 
altfor mange
tomat- og agurkfrø

de
 skal jo frem og opp
og
de blir svært
krevende etterhvert

sådde heller endel
blomster
som skal få 
dekorere
den gartnerløse hagen
som i år
ser enda verre ut enn
tidligere år

og
 med vinter som stadig bøller
og 
kulde som ikke gir opp 
fins det nesten ikke
inspirasjon til videre
hagearbeid

med det hevdes at det er lurt å stikke fingeren i jorda
for å se virkeligheten
  
våkne opp liksom 

ikke
 like lurt å stikke hele hodet nedi...

det gir ingen mening

derfor
 får jeg vel bare varme opp
med 
minfulness-app og skride til verket

sakte og sikkert
ett lite steg om gangen
gjerne
oppmerksomt nærværende
 kanskje det til slutt vil spire både her og både der

det
 ble iallefall driv over drivhuset... til slutt

*


mandag 8. april 2013

sola stråler...


og glitrer i den nye snøen...


...og 
selma stråler
og
 sikler
og slikker meg i øret
eller
kinnet
eller i hele
ansiktet

:-O


sånn er det å være St.Bernhardshund 
og sånn er det
å være matmor på tur
med forkjærlighet for
å knipse bilder
i tide
og 
sikkert utide...

selma forstår ikke alle stoppene

men selma
er 
tålmodig
snill
kjærlig
og
faktisk
empatisk 

jeg tror jaffall det

hun kommer ganske kjapt og vil trøste hvis jeg er lei meg

da kommer
hun med den
store våte snuten
og 
dytter den opp i
 mitt tragiske åsyn 

og så vil hun tørke tårer 
men det funker dårlig
med en sånn usedvanlig våt tunge

men tanken er god

det tror jeg
ganske sikkert

og så må jeg nesten smile av 
hennes gode tanke 

eller hva det nå er som får en hund til å forstå at jeg er trist

*

idag gikk Selma tur med meg under sola

det var ganske fint
og relativt varmt

vårlig
altså

med snø

jeg gikk med joggesko og ble ganske våt på beina
og 
det var rimelig glatt

men oppover det gikk


 
 det gjelder å gjøre det beste ut av situasjonen
og et snøhjerte er bedre enn ikke noe hjerte
tross april
 fint med joggesko her, gitt



 sol på blå himmel med lette koselige skyer





 fikk nesten troa på at 
våren
vil komme,
selma og jeg
 på
 slushtur i Leitebakkane

varmt, hvitt og blått 

og
muligens
en 
liten

juhuuuu...

*

og jeg er i ferd med å registrere soldager
for ikke å glemme
at 
sola 
faktisk
har varmet et kaldt vårhjerte








søndag 7. april 2013

aprilsøndag...

hvit og fin

men 
med så uendelig
lite vårfornemmelse

påskeliljene mine står stive av skrekk enda
(fiksert av kulda - ja de står i skyggen)

naturen leker med oss
erter oss bittelitt
kanskje...?

da kan det vel være en idé
å bare
godta
situasjonen
og gjøre
det beste
ut av
snøen som daler
og
kulda som ikke gir helt slipp

vi tok 
en liten tur
Bondalseidet
i dag

for å studere
pudderet
som falt i går

og ja
jeg fikk nærkontakt

etter pudderdans, knall og fall fikk jeg tid
til en
oppoverskitur til Eitrefjellet

jeg var helt alene

nesten

bare noen få sjeler kom
susende 
ned familieløypa

det var så stille
deilig...

og granskogen stod der i rene julestasen...









2 søskenbarn studerer hoppeforholda
de ser ikke meg
for jeg er laaangt unna
men de er enkle å opppdage pga 
bekledningen
- oransje -


 øystein hopper
 emil hopper

... og lander...

 jeg måtte bare knipse

selv om jeg bare hadde
med
olympus tough
som er et lite pocketkamera

lite
men det tåler
vann... og snø (sjølvsagt)

men hvor er telelinsa når jeg trenger den?
(hjemme vendt mot fuglebrettet...)


 himmelen er litt vårlig da
 mot ørsta 
fjell å bestige :-)

mot nottane & værhaldet

...og
det som kanskje
var litt rart

eller kanskje ikke

var at midt oppi
alt dette
hvite
og
vinterlige

kom faktisk
vårfornemmelsen
ramlende

for sola varmet
og
jeg måtte av
med 
lue og votter
og 
jeg kjente 
lukten av
sola
mot
svett tryne 
(ansikt, altså)

deilig

og 
kanskje har en
knopp bristet
i dag
eller
kanskje
ikke...

knoppen brister når tiden er der

våren kommer
når den skal

kanskje litt langsomt i år

men
en dag...

...når ingen redsel lenger holder fast...
(jfr i går)