...og jeg
befinner meg i en
liten
blogg-krise
for
hverdagen
har egentlig nok med seg selv
og tankene mine vil hele tiden
til fjells
eller
iallefall på tur ...
...til den følelsen
til den opplevelsen
til det optimale
liksom
- sukk -
men det er ikke alltid mulig for meg
å gjøre eller få til
nettopp det
jeg har lyst til
det kan jo hende at det fins andre ting som også må gjøres
kanskje
kanskje
kanskje
eller så er jeg bare lat :)
det er en liten trøst
at
fjellet ikke løper fra meg
det er da noe :-)
jeg datt over noen ord av kloke Per Fugelli
her forleden:
*
Vi må godta oss selv og hverandre
- med plusser og minuser
"for høye forventninger,
for mye perfeksjonisme
og for mye prestasjon
truer helsa vår...
...tidsånden roper
"høyere", "raskere", "sterkere"
for å bevare god helse
må vi vise litt måtehold,
både i forventningene til oss selv
og til andre."
*
måtehold er kanskje løsningen på god helse altså
så da tenker jeg at jeg bare kan få lov til
å være
titte på fuglene
gå en luftetur med bikkja
og nyte en gylden solnedgang
om øyeblikket bare varer
en bitteliten stund
å være
er godt nok
akkurat nå
så er kanskje ikke den evige hverdagen så ille likevel?
(klikke på bildene så blir de større)
det er greit å lengte til fjellet
det løper ikke fra meg
det står
og venter til det rette øyeblikket:)
selma er lykkelig bare hun få løpe fritt
i går takket sola for seg på denne nydelige måten
god hverdag der ute
og kanskje vil
den
de neste dagene
forstyrres
litt av
gule påskedager
nyt og husk
at
sånn passe
er godt nok
juhuuuuu
