blå himmel og 1542 meter til værs

jippi 
vi kunne kjøre helt opp til parkeringsplassen (ca 500 moh)

(anmarsjen fra bommen og opp til "start" kan fortone seg noe seig og lang...)

juhuuu 
vi måtte gå med skia på sekken langs hele gjølet 
til vi skulle dreie til 

venstre
oppi sida der
(på ca 800 moh)

skal si våren og varmen kom raskt
og tok snøen
fra 
fjellets føtter
i år

spørs om ikke dette ble vårens siste skitur
for min del

men da er det fint å tenke
på at
dagen var solrik og varm og nesten vindstille
og 
vi fikk også med oss emil

prøver liksom å overføre naturgleden til våre
poder
tiden vil jo vise om vi har lyktes der :-)

skårasalen
var altså 
målet
denne
1. pinsedag 2013

kjekt å ha tungt utstyr, så får en lagt inn ei ekstra styrkeøkt på vei opp :-)

sikker på at jeg veide 30 kg mer enn normalt - ja, med alt utstyret altså ... og jeg overdriver aldri..

nå skal skia på (= mindre vekt på ryggen)og ho er litt fornøyd

så er det bare å rusle oppover - med fjell på alle kanter og en blå himmel høyt der oppe

rast ved en varde - ser nesten hjem

ser iallefall saudehornet 

far - til venstre ;) & sønn

 nesten maurtue der oppe rundt toppen

siste innspurt - ja, det er det selv om det ikke ser sånn ut...

- på toppen -

matboksen er med...

bra det ikke var kvikk lunsj oppi boksen da...

kolåstinden er omtrent midt på bildet

liadalsnipa - saudehornet - vassdalstinden m.fl.

iPhone-shoooot av min kjæreste <3

nedtur

emil

 spruta godt rundt ho her - skrenseskjær... :-O

ingen kommentar ;-) (jeg driver og øver på dette, liksom...)

da er det slutt på snøen og skia må av...

og 

de siste 300 høydemeterne ned mot bilen

var

ganske våte

har dessverre ikke bilde av en morsom (?)

elve-overfart

 innerskoa fikk i alle fall vaska seg

og

alle

- til og med emil -

var enig i at det var en

fin

tur

juhhhuuhuuuuu :-)

*

(kamera; canon eos 600d, olympus tough, iPhone 4s)

kunsten å være menneske...

...er det en kunst å være menneske?

det syns jeg

innimellom - eller ganske ofte
 når det butter i mot på mange kanter...
og

 når jeg atpåtil er utstyrt med

litt for mange antenner

som tar inn nesten alle mulige signal
og
når jeg enda ikke er type "robust"

da

kan faktisk det å være menneske føles som et innviklet kunststykke...

uff

jeg syns liksom

 Kardemommebyloven 

 er sånn akkurat passe vanskelig jeg da:

*Du skal ikke plage andre, du skal være grei og snill, og forøvrig kan du gjøre som du vil*

dette
 kan jo kanskje være komplisert nok
 men

dette er overkommelig
syns jeg

det
 er når alt mulig annet kommer i tillegg

samtidig
som jeg føler at det jeg foretar meg
ikke er bra nok eller er direkte feil
etter andres mening
at
jeg får problemer med å komme meg opp denne
trappa
(klikk)

jeg
gjentar for meg selv gang på gang at jeg
faktisk syns det er bedre 
å gjøre ting
som løfter meg opp
og som gjør meg gladere
og litt mer ukomplisert

om det så bare hjelper en liten stund
når jeg "ligger nede"

enn

å gjemme meg under pleddet på soffan

eller

innta deppestillinga (klikk)

greit nok

å flate ut ei stund altså

men

 det har aldri funka for meg noe særlig

jeg er et rastløst menneske

med et rastløst hode

og

 liker best å

ta inn

opplevelser

via 

øre, øyne og nese

og 

kan jeg få hjertet til å slå litt fortere enn

det vanligvis gjør

er det fint

så derfor vil

jeg fortsette på min måte

på veien til å bli robust...

*

*jeg vil fortsette å løpe i fjellene ...

*jeg vil fortsette å se frø bli planter... drivhusliv

*jeg vil fortsette å løpe opp i dalen på tur med selma...

*jeg vil fortsette å være oppmerksomt nærværende i håp om å redusere stressnivået...

*jeg vil fortsette å lage matkunst når jeg bobler over av kreativitet :-)

og jeg lover

at jeg på min vei

skal

prøve så godt jeg kan

å være grei og snill

og

jeg ønsker heller ikke å plage andre...

men 

om du blir plaget av det jeg foretar meg

- det er ditt valg :-)

drivhus med frø og spirer...

...jeg tittet

 innom

veksthuset

i går også...

og der var det faktisk kommet bittelitt grønt

ikke noe å skryte av

men grønt

én liten vekstrapport pr uke bør jeg klare å blogge

for ikke

å glemme hva det er jeg har satt igang i svartbrun jord...

(klikke på bildene for å lese teksten...)

  bare karse, men grønt liv/vekst :-)

 ingenting her ... men jeg tror, jeg tror på vekst

 et lite hus i plastikk

som kanskje kan gi 

grener

bugnende av røde og grønne vekster

i tillegg

til endel blomster

*

...og

 når tempen er sånn som den er i dag

går det faktisk an å ta med

meditasjonsputa

og sette seg ned

i plastikkhuset

og 

bare lytte til

spirende vekster...

...kan en oppleve noe mer fredsommelig og antistressende

*

fortsatt god mai

og

jeg tror på sommeren 

juuuhuuuuu

drivhus uten driv....

... ja faktisk ute av drift...

*

i fjor tenkte jeg

at 

neste år

da...

da altså

skal jeg starte sesongen kjempetidlig

- i mars seinest

sånn at både 

agurker og tomater

skal ha en sjanse til å

bli modne før

frosten får tatt dem

akkurat det skjedde jo i fjor

drivhussesongen kom nemlig ikke igang før etter 20. mai hos oss 

vi kjøpte ikke drivhuset før...

men nå står det jo der nedi hagen

og 

jeg har tydelig sett at det har lengtet etter frø og planter

etter liv altså

sukk

ja, jeg har sukket både høyt og lavt

og 

lurt på hvor 

lysten til å gå ned i plantehuset har gjort av seg

er 

det bare den seige vinteren som har tatt knekken på

frøinspirasjonen min

eller kanskje den egentlig aldri har vært der

kanskje jeg bare har latet som

kanskje

så

 kom 1. mai 2013

kampdagen

og det var snø i lufta

og

 jeg tenkte at jeg iallefall hadde én ting å kjempe for

og det var å få disse frøene

som lå i pakkene

sine

ned i jord

*

jeg varmet forsiktig opp ved kjøkkenbenken

jeg hadde nemlig kjøpt noen sånne 

komprimerte jord-greier

som bare skulle settes i vann

og vips

så ble den en passelig jordklump m/hull til å putte frø nedi

 slik så disse jordklumpene ut etter vanninntak - flagget er bare med for å gi kraft & styrke

 4 sorter frø - guri, hvor det skal blomstre i heimen etterhvert 

bildet til høyre viser et provisorisk drivhus (plastfolie - simsalabim) og dette satte jeg oppå radioen for at frøene skal får litt musikk til spiringen

= fornøyde planter

lett oppvarming

skal vel etterfølges av skikkelig innsats

sukk

sukk

 det var ikke akkurat rydda opp etter fjoråret, og nissene på bordet satt bare og lo... av meg?

 jeg var bare skeptisk og ikke særlig blid eller fornøyd

men så kom jeg plutselig på mindfulness-appen på iPhonen

 15 minutt veiledet meditasjon for å finne styrken inne meg selv

slik at jeg kunne gjøre det jeg skulle

plante frø

akkurat som det skulle være så utrolig besværlig

men det var nettopp det

det var

derfor

 satte jeg meg på stabelen av blomsterjordsekker

og trykket

"start"

litt høy meditasjonspuls muligens - vanskelig å finne ro

om

 det var 15 minutts meditasjon eller om det bare var fornuften som tok meg

vet jeg ikke 

men jeg fikk gjort det jeg skulle...

disse skal fylles etterhvert - når det har kommet spirer - mange spirer

 lecakuler og jord i fargerike baljer

 litt kunst(?) i drivhuset gir sikkert den rette blomstringsatmosfæren

  

klok

etter fjorårets erfaring

sådde jeg ikke 

altfor mange

tomat- og agurkfrø

de

 skal jo frem og opp

og

de blir svært så

krevende etterhvert

sådde heller endel

blomster

som skal få 

dekorere

den gartnerløse hagen

som i år

ser enda verre ut enn

tidligere år

og

 med vinter som stadig bøller

og 

kulde som ikke gir opp 

fins det nesten ikke

inspirasjon til videre

hagearbeid

med det hevdes at det er lurt å stikke fingeren i jorda

for å se virkeligheten

  
våkne opp liksom 

ikke
 like lurt å stikke hele hodet nedi...

det gir ingen mening

derfor
 får jeg vel bare varme opp

med 

minfulness-app og skride til verket

sakte og sikkert
ett lite steg om gangen
gjerne

oppmerksomt nærværende

 kanskje det til slutt vil spire både her og både der

det

 ble iallefall driv over drivhuset... til slutt

*