mandag 3. september 2012

stål i ben og armer...

...etter en veldig
spesiell
uke

forrige uke altså

var det godt

i dag morges

å kjenne
på noe som kunne ligne
krefter
og
energi
i denne kroppen min

tenk at jeg
skulle oppleve at det
å legge seg om
kvelden
skulle være
en 
velsignelse

og at det å stå opp om morgenen
et
lite
mareritt

- en hel uke -

jeg er jo motsatt skrudd sammen, jeg

har alltid
vært
morgenfugl
i gry-otta

og 
etter hvert utviklet
total
lakenskrekk om kvelden

forrige uke
var 
helt bakvendt

og 
sofa'n av alle møbler
sugde
meg liksom fast

oppi hodet var det tomt
eller fullt (?)

jeg brukte tre timer
å
komme meg opp av sofa'n
for å lage middag

og 
det var ikke fordi
jeg ikke ville lage middag
(..bare bittelitt..)

jeg
var
kraftløs

nå 
i ettertid

vil jeg for alltid
tenke på
alle som sliter
med
kraftløshet, fatigue eller ME

det er jo helt forferdelig
grusomt
å være helt tom for energi

å ikke ha krefter

- oppvridd fille -
- sombi -

var karakteristikker
som fløt rundt
oppi
det forvirrede
og relativt fortvilte
hodet mitt

og innimellom
lurte jeg på om jeg var alvorlig
syk

uten feber, uten smerte, uten ord

bare 
en materie av ubrukelige celler

dån

dét er ikke greit noen ganger - engang

men
idag
var det
helt
annerledes

morgenfuglen
prøvde
nølende noen kvirevitt
(selv om jeg har ferie, og faktisk kunne sovet)

det ble ikke akkurat lerkesang altså

men

jeg ble så glad av
å kjenne
at ett-eller-annet var
tilbake
i
kroppen


tenk om

måtte
jeg 
bare på rusletur med
Selma-hunden

sjekke ut om
energien var virkelig

og jeg tråkket av gårde den samme gamle veien mot Vallasætra

og 
idag

idag
la jeg igjen merke til
høsten

høsten tar over etter sommeren nå

og jeg som 
hadde tenkt at jeg
ikke gadd å fotografere
fra denne turen
enda engang

jeg hadde
bare 
iPhone 4
med i lomma

pakka godt inn i en plastpose
for jeg var 
helt sikker på at det ville
begynne å regne

straks
knitret det i plastposen
og deretter begynte
 jeg å knipse ivei

høst og energi

- klikk på bildene så blir de større -









så enkelt - så fint

neste gang tror jeg
at jeg bare

plukke
røsslyng

den fins jo i så
mange varianter

det så jeg i dag






blåklokka

siste sommerblomsten

tåka prøvde seg
litt idag
men sola
seiret
og det ble
sommertemperatur
tilslutt







så ble himmelen
blå
med bare hvite skydotter

og jeg som hadde
forberedt
meg på regn

alltid optimist, ja ;)






takk for turen
Selma-snuse-hund

godt å finne masse farger
godt å kjenne
at kroppen er tilbake under hodet en plass
godt å se blå himmel
godt å si bæææ til sauene
godt å spise blåbær
godt å slippe og sitte klistret fast i sofa'n

og da jeg kom hjem
havnet jeg av alle plasser
i kjøkkenkroken...?

ikke min favorittplass
men

det har vært bursdagsfeiring
i huset i dag

og før feiring
måtte jeg bølle med 
kalorier

massevis av kalorier

de ønskes
kanskje
velkommen
i morgen










8 kommentarer:

  1. Hei Marit Rakel!:)Så godt å høre at formen er stigende, det er fælt å ha det sånn som du forteller..kraftløs og tom for energi..nå håper jeg virkelig at du er på bedringsveien!:):)Klem fra Else Britt:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk!

      Jo, jeg tror kroppen blir bedre og bedre:) Forrige uke fikk meg til å forstå hvor høyt jeg
      setter den fysiske aktiviteten, altså!!! Tror jeg er avhengig av bevegelse, og jeg er svært takknemlig for å være nesten tilbake:)

      KLemM tilbake

      Slett
  2. Jeg tenker at noen ganger sier kroppen fra at vi trenger en pause..da skal vi lytte.
    Fatigue er ikke å spøke med,men enn så rart det høres,man blir vant til det også ;-)

    Flotte bilder og tekst!

    SvarSlett
    Svar
    1. "du må huske å lytte til kroppens signaler", sa alltid min mamma til meg... jeg har liksom ikke vært flink til dette. Men forrige uke sa kroppen veldig MASSE i fra, så jeg hadde liksom ikke valg...
      ...og jeg fikk meg en real oppvekker ad fatigue og lignende tilstander.
      Og en slik vekker var sikkert på sin plass! Nå ser jeg bedre og nå kjenner jeg bedre hva jeg vanligvis slipper av lidelse, og det får meg til å bli litt mer takknemlig over alt jeg kan være takknemlig over:)Og det er bra!:)

      Så fint du likte bildene:) Blei litt sånn "manisk" knipsing pga bevegelsesgleden :)

      Slett
  3. Kjedlig med slike kraftlause dagar - godt at du er i form igjen. Eg legg meg til som fylgjar på denne nye bloggen og eg. Alltid kjekt å lese det du skriv - klem:-))

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk, Janne Tove!
      Kjekt du vil fortsette å følge med! Leste du hadde hatt en svært innholdsrik ferietur:) Godt å kunne ta med seg i "historie-sekken":)

      KlemM til deg!

      Slett
  4. Å nei!!! Ikke fatigue på deg også! Det unnet jeg deg ikke! Det er ikke noe godt! Vet nesten alt om det, for herr fatigue er en hyppig gjest her i huset!!!

    Nydelige bilder ( som alltid)! iPhone 4 er ikke å kimse av!!! Herlig at du deler de flotte naturopplevelsene med oss!

    Ønsker deg energi, overskudd og mange fine turer videre!!! Stor Marieklem til deg:))

    SvarSlett
    Svar
    1. Gjett om jeg tenkte masse på deg da, Marie!! Ja, i den grad jeg klarte å tenke da... men dette var en real karamell, som jeg sikkert også hadde litt godt av... det ga meg på en måte en ny dimensjon.... dette å være totalt kraftløs.... det var jo helt grusomt... det var en tilstand jeg aldri har klart å forestille meg, faktisk! Nå vet jeg litt mere, og jeg håper sånne økter ikke kommer for ofte. Men jeg skal prøve å takle alt som kommer - bare jeg lærer noe av det... og det gjorde jeg nå:)

      Sender deg mange gode varme tanker, Marie! Du er mye tøffere enn jeg visste :) <3

      Slett