Pudderjakt i Alpeland... (andre akt)

...fremdeles

i 4 dager til ende...

(og det er fremdeles etter nøye vurdering altfor få dager - etterpåklokskap...)

nå har vi kommet til dag 3 (5. mars)

og utsikten (oppsikten) fra

leiligheten vår var alt annet enn blååå...

...sånn som dette 

neida

rundt

Aiguille du Midi

danset skyene, og himmelen ble bare mer og mer grå

og vi som hadde booka guide

for å bli 

geleidet 

ned breen på "baksiden" av

fjellet...

men optimistisk(???)

 holdt vi fastlagt dagsplan og 

nektet og ta inn over oss

skyer foran og rundt et fjell...

her har vi fremdeles troa på bre-nedtur

tapre smil...

her mista vi litt troa...

her var det mange forskjellige tanker...

heeeyy - det er jo andre der nede!

sjå ho no...

...og

endelig fikk vi begynne å gå

men 

det ble bare 50 meter nedover...

da mente guiden

vi skulle snu

han vurderte forholda som lite gode

(jeg tror han mente uforsvarlig...)

og det er ingen skam å snu

heller ikke i Alpene...

men det gjorde vondt!:(

og

denne returen svei ekstra

...og gå tilbake

oppover i 3800 meters høyde

var kjempe-slitsomt

selv om det

bare var 50 meter :)

vel nede (i 1000 meters høyde) tok vi en liten rusletur i chamonix

for å svelge skuffelsen

tenk

verken pudder eller bretur

off

marit og sjur 

har vært på tur

 her før... 

litt mimring...

siste dagen dro vi til Italia

i håp om

pudder-fangst

det hadde jo snødd pittelittegranne

i løpet av natta

hmmm

1 cm?

- eller kanskje 1,5

junior viste mora hva som kan gjøres

selv uten pudder...

mora var ikke helt sikker

knall og fall

i hardt miljø

fristet lite

- sånn som her -

dette er ikke meg altså...

(- Emil, gikk det bra?)

*

tenkepause

men vi var jo tross alt i

 Italia

(dagens motto)

Emil i Italia

Rakel 

i de Italienske alper

og siden vi er

god på pauser

måtte det

bli

Italiensk pizza

ja

siden vi var i Italia (!)

ja for vi var jo i Italia...

og 

nei

vi fant aldri pudder

selv ikke

i 

Italia-land

men i

skrivende stund

snør det

utenfor

mitt vindu

her i Ørsta

så hvorfor i all verden

reise

så langt

for 

å oppdage

at

hjemme er best?

jo

for uten

tur-dimensjonen

ville vi

kanskje

ikke 

visst dette?

...og forresten:

tur

 er veldig bra

- pudder eller ei!

juhuuuuu