Å ramle ned trappa....

gjør faktisk ganske vondt

ikke nok med at 

det er vondt å slå seg

men det er liksom noe mer som gjør

vondt

offa...

flaut å ikke få til liksom...

ei lita trapp...

skammen roper og skriker!

norgesplaster funker dårlig på skam

jaaa- jooo, 

også er det 

det 

å måtte

starte på nytt

igjen!

---> opp denne trappa

kjenner du igjen situasjonen?

én ting er å være her ved starten av trappa

for første gang

vanskelig det altså...

og ikke ville

eller

bare kanskje vurdere det

eller

vurdere det litt mer 

og så klare å komme dithen at

valget er gjort...

... og sette i gang å gå opp trappa

og kjenne at den

"nye veien" 

som er valgt  

nesten

kan være ålreit (?)

jepp-jepp-jepp

i alle fall ikke så skummel 

som en først trodde

en litt sånn følelse

juhuuu

og sånn følelse

jippey

men

 så kan noe hende!

en gammel vane rykker i margen

og gjør at balansen rokkes...

what??

jeg ramla jaffall ned trappa!!

auuuh

hele trappa!

alla trappetrinnene

helt ned

og første

tanke var å gi opp

ikke orke

den trappa flere ganger

men "ikke orke"

hadde falt ut av vokabularet

skamfull og såret

måtte jeg

bare

snu og se oppover

igjen

tråkke i vei

motbakken er den eneste veien opp

og

nå kan jeg være litt

stolt

siden

jeg ikke lot skammen knekke meg

godt å rette blikket oppover:)

trappa

kan være

symbol for

mange 

forskjellige utfordringer

i

livene våre

en 

endring

som gjerne må til

for eksempel:

litt mindre gåtteri

1 km lenger spasertur pr dag

slutte å tenke stygge tanker

være litt vennligere

slutte å banne

være sjef i sitt eget liv

slutte å røyke

stå opp tidligere om morgenen

lære spansk

huske å si "glad-i-deg" til mamma

og så bortetter...

noen trappe-fall gjør litt mindre vondt enn andre

men uansett

de fallene som gjør mest vondt

er de

det kanskje er 

viktigst

å reise

seg opp etter

tror jeg da :)

... og jeg trives med å være tilbake i trappa

juhuuuu

(og nå har jeg klatresele...)